tirsdag 26. november 2013

Å gå i hi.



November har for meg alltid virket uendelig lang, når klokken snus i slutten av oktober går rullegardinen ned og søvnbehovet opp. Hvert eneste år. Tidligere år har jeg strittet i mot, vært trist og lei fordi jeg er så trøtt hele tiden.
Mitt personlige prosjekt har i mange år vært aksept, å akseptere situasjoner slik de er. I forlengelse av dette  tenkte jeg i fjor å prøve en ny vri, nemlig å lytte til kroppen min.
Det hele fungerte mye bedre da. Så nå har jeg lange ettermiddager, lange kvelder og lange netter. Jeg får ikke gjort så mye utenfor husets vegger, men det er dette jeg har behov for. Det gir meg overskudd til mine nærmeste og vi koser oss med å turne i stuen og å spise vafler til kvelds. Eller se lenge på barnetv og lese bøker i sengen.
Noen dager er det rett og slett ganske fint å gå i hi.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar