søndag 8. desember 2013

Kjenner jeg er sur.

Rett og slett.
Sur i hele kroppen, i tankene, i humøret-
Flokken har vært trøtte og kranglete i dag,
jeg har vært trøtt og kranglete i dag,
Mannen har vært trøtt i dag,
og mørket har hengt rundt oss.

Vanligvis ville jeg løpt en tur eller tatt meg en yogaøkt. Ikke i dag.

Jeg LENGTER etter å bevege meg!! Nå har jeg vært inne mer eller mindre i snart to uker og det er mye for meg.
Så jeg gleder meg til å kunne gjøre yoga igjen, til å kunne løpe på løpemaskinen, til å kunne leke med ungene, til å kunne bære, løfte, hjelpe til, og ikke bare sitte i stolen og være muntlig tilstede.

Jeg vil ut i hverdagen, ut i livet mitt.

Dette er faktisk første gang siden operasjonen at jeg kjent denne fengslende følelsen. Jeg velger å ta det som et tegn på at jeg er på bedringens vei da jeg ikke kun ønsker min egen seng og min egen sofa lengre.

Så da får jeg sitere Lao Tzu, ta tingene som de er, og se på Downton Abbey:

“Life is a series of natural and spontaneous changes. Don't resist them; that only creates sorrow. Let reality be reality. Let things flow naturally forward in whatever way they like.

 

Life is a series of natural and spontaneous changes. Don't resist them - that only creates sorrow. Let reality be reality. Let things flow naturally forward in whatever way they like.
Read more at http://www.brainyquote.com/quotes/quotes/l/laotzu151126.html#cOfJBhi7YXgIwG7s.9

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar